De senere år har pleie- og omsorgstjenesten i mange norske kommuner startet med ulike former for etikkarbeid, oftest initiert av KS’ prosjekt “Samarbeid om etisk kompetanseheving”. Hensikten med vår studie var å evaluere innsatsen i de kommunene som deltok i prosjektet fra starten av, med vekt på hvilke tiltak som var iverksatt, hvilke virksomheter dette omfattet, og om tiltakene har fortsatt utover prosjektperioden. Studien har et kvalitativt design. Materialet er hovedsakelig basert på telefonintervjuer med kontaktpersoner for etikksatsingen i 34 kommuner. (...) Det transkriberte materialet er analysert ved kvalitativ innholdsanalyse. Med unntak av fem kommuner som aldri kom i gang med etikkarbeidet, hadde de fleste startet etikkrefleksjon innenfor flere tjenester, oftest i sykehjem og hjemmetjenester. Noen kommuner hadde imidlertid ikke klart å videreføre etikkarbeidet utover en prosjektperiode. Det var stor variasjon både i etikkarbeidets forankring i kommunen, omfang, hyppighet og metoder. Et gjennomgående funn er vektlegging av behovet for etikkkompetanse og oppfølging av dem som skal lede etikkarbeidet. Flertallet av kommunene som fortsatt gjennomfører etikkrefleksjon, tar utgangspunkt i egen praksis, men et mindretall anvender strukturerte metoder. Dersom etikkarbeidet i kommunen skal være levedyktig over tid, bør arbeidet forankres på flere nivåer i organisasjonen, og de som skal lede dette arbeidet, bør få styrket sin kompetanse i etikk og etikkrefleksjon.Nøkkelord: etikk, evaluering, kommunehelsetjenestenEnglish summary: Building ethical competence in Norwegian municipalities: What has been done and what has been sustainable?“Cooperation for building ethics competence” is a national project aimed to stimulate moral reflection and build competence in ethics in community health services in Norway. This article is based on an evaluation of the activities implemented by the first 34 participating municipalities, exploring which measures were implemented, which services and employees were involved, and if the measures are sustainable. The study has a qualitative design, and the data mainly consists of telephone interviews with “key” persons in 34 municipalities. With the exception of five municipalities that never really started ethics work, the majority had implemented ethical reflection in several areas, most often in nursing homes and home care services. There was great variation with regard to the implementation. Many had tried a variety of reflection models, and only a minority of the municipalities were using a structured method of ethical reflection. A consistent finding is the need for more competence; many of those who run ethical reflection are reported to need more competence both in ethics and methods for systematic reflection. There were also great variations in how well the ethics projects were anchored within the municipality. To make ethical interventions sustainable, this study indicates the importance of strong anchoring within the municipality, the need for ethical competence, as well as good methods for structuring ethical reflection. (shrink)

I denne studien undersøkes hvilke moralske utfordringer norske politistudenter oftest møter i «praksisåret». Utfordringene identifiseres gjennom en analyse av 208 hjemmeeksamener i yrkesetikk fra avgangsstudentene ved Politihøgskolen i Oslo, hvor utfordringene beskrives gjennom kombinasjoner av hvilke verdier som står sentralt, hvilke personer som er involvert og hvilke typer oppdragene oppstår i. Funnene eksemplifiseres og settes i forhold til sentrale politivitenskapelige diskusjoner. Til slutt diskuteres hvordan studentene best kan forberedes på disse utfordringene. Nøkkelord: etikk, yrkesetikk, anvendt etikk, politi, utdanning English summary: (...) What moral challenges are Norwegian police students encountering during their practice period? This article examines what moral challenges Norwegian police students encounter during their practice period. The challenges are identified through an analysis of the experiences described in the professional ethics home exams of 208 graduates at the Norwegian Police University College in Oslo. From our analysis, paradigmatic challenges are constructed based on the combinations of values, persons and mission types typically highlighted in the exams. These challenges are then discussed in light of central topics in police science. Finally, we discuss briefly how police students can be best prepared for meeting these moral challenges. (shrink)

Utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi har gitt opphav til en type etisk-politisk utfordring som gjerne kalles digital ulikhet. Tradisjonelt har det dreid seg om sosiale ulikheter i tilgangen til IKT på individnivå. Nyere forskning på området er mer opptatt av bruk og dermed av tilbudet av aktiviteter og tjenester gjennom Internett. I denne artikkelen ser vi på hvordan det kan oppstå geografisk digital ulikhet som følge av at norske kommuner tilbyr digitale tjenester – herunder informasjon og ressurser for lokalpolitisk deltakelse (...) – i svært forskjellig omfang. Det betyr at kommunene står overfor etisk-politiske utfordringer knyttet til digital ulikhet som følge av deres strategier for bruk av hjemmesider, og for digital utvikling av kommunen mer generelt. Selv om det er få kommuner som tilbyr særlig mye når det gjelder lokalpolitisk deltakelse, er ulikhetene i tilbudet av informasjon og digitale tjenester betydelige. I tillegg bidrar velutviklede hjemmesider til å gjøre kommunen mer gjennomsiktig og lettere tilgjengelig, noe vi antar er en fordel for innbyggerne. Analysen er basert på en kvantitativt orientert innholdsanalyse av hjemmesidene til alle norske kommuner og en kvalitativ innholdsanalyse av hjemmesidene til ti norske kommuner.Nøkkelord: digital ulikhet, etisk-politiske utfordringer, kommuner, hjemmesider, digitale tjenesterEnglish summary: Norwegian local governments electronically out of step? From social to geographical digital dividesThe development of information and communication technologies has raised a kind of ethical–political challenge usually referred to as a digital divide. Traditionally, this has fomented concerns about social inequalities with respect to individual access to ICT. More recent scholarship argues the need to be more focused on use rather than access; accordingly, also on the supply of activities and services through internet. In this article, we study how geographical digital divides may appear as a consequence of the fact that Norwegian local governments supply digital services – including information and resources for local political participation – to quite a different extent. This means that local governments face ethical–political challenges related to digital divides as a consequence of their strategies for the development of home pages and for digital development of local government services more generally. Even though only a few local governments offer much with regard to local political participation, the inequalities with respect to the supply of information and digital services are considerable. In addition, apparently, well–developed home pages make the local government more transparent and more accessible. We believe this to be of advantage to local citizens. The analysis is based on a quantitative content analysis of all Norwegian local governments and a qualitative content analysis of the home pages of 10 local governments. (shrink)

This article1 I 2014 hadde nærmere én av tre høyere utdanning. Blant folk mellom 25 og 39 år har mer enn halvparten av kvinnene høyere utdanning, noe som gjør denne aldersgruppen til den høyest utdannede i Norge.2 presents reflections on women's presence in Norwegian philosophy, partly as a result of input from key persons in the Norwegian philosophy environment. We discuss the low proportion of women among students and staff in the field, then we investigate whether gender perspectives are present (...) in the study of philosophy and why women's low participation in the study of philosophy is regarded as a vital challenge. We argue that awareness of the impact history of categorization of gender is important and it is necessary to examine current direct and indirect stereotypes of gender, rationality and natural properties and their role in Norwegian philosophy today. We identify characteristics of the Norwegian post-war philosophy, such as diversity and openness, power struggles and gender blindness, and argue that women throughout the postwar period and until today been a minority in philosophy. Our material shows that measures to improve gender balance in philosophy, and attempts to integrate gender perspectives, has met fierce resistance. The article also shows how the study of feminist philosophy and its influence and position in Norway, is well suited to give us a richer and more complex picture of the Norwegian philosophy. It may tell us something about how open-minded or closed the philosophical communities are, but it can also throw light on how philosophy itself plays the role as critical and self-reflective. (shrink)

I denne boken utforsker forfatter Andreas H. Hvidsten idéene som ligger til grunn for moderne politikk i Vesten, og hvordan dette har påvirket organiseringen av det norske samfunnet. Hvidsten viser hvordan politiske meningsmotsetninger og historiske omstendigheter fikk ideer til å gro og utvikle seg, og han tar leseren gjennom periodene fra etableringen av eneveldige monarkier til hvordan folkestyret brukes til vern i en verden stadig mer truet av miljøødeleggelse og klimautfordringer. Boken kan benyttes av studenter og andre interesserte til refleksjon (...) rundt idégrunnlaget som er med på å forme politikken for dagens samfunn, og hvordan finner sin menneskenes plass i det. Omtalen er utarbeidet av BS. (shrink)

Ideen om at lovbrytere fortjener straff, må legges til grunn dersom vi skal kunne forstå og begrunne strafferetten i Norge og i andre rettsstater. Av noen teoretikere har dette kravet til fortjent straff blitt forstått som et negativt krav, som setter en begrensning på oppnåelsen av straffens formål. Straffen må da være «ikke ufortjent». I denne artikkelen argumenterer jeg for at en slik forståelse av fortjenesteideen er utilstrekkelig. Straff som fortjent må ansees som et positivt, selvstendig formål for strafferetten. Artikkelen (...) ser på norsk rettspraksis og lovforarbeider, og drøfter hvorfor det i norsk strafferett må legges til grunn at det er verdifullt å oppfylle lovbryterens fortjeneste. (shrink)

A prominent feature of Norwegian nationalism in the second half of the nineteenth century and in the first half of the twentieth century was its use of Norway’s Viking and medieval history. This use is visible in Norwegian popular and political culture of the period with, among other things, the Norwegianization of city names and the emergence of the Dragon style. This article examines the role of commemoration of Viking heroes in Norwegian street names and memory sites in the period (...) 1850-1940. In doing so, the article identifies who were remembered, when and where, and shows how there was an increase in Viking and medieval street names in the lead-up to 1900. The article also shows how the Norwegian population embraced and partook in the remembrance of these heroes through the case studies of the restoration of Trondheim Cathedral for 1930 and the construction of Haraldshaugen monument in 1872. By comparing these case studies with the spread of street names referencing the medieval, this article shows how there is a correlation between the increase in street names and the popular contributions to the construction of national memorials which suggests an increased participation in the national community. This shows the link between the spread of nationalism and medievalism in Norway in the period leading up to the Second World War opening the way to examine Norwegian medievalism as a component of the popularisation of the idea of an independent Norway. (shrink)

This paper gives a brief overview of the labour market for Norwegian philosophy candidates, emphasising the main problems these candidates face in the labour market. The problems in the job market are then related to weaknesses in the Norwegian university system and to problems associated with academic publishing. I close by suggesting a prioritizing of philosophy in the school system, and by calling for Norwegian Ph.D. courses to be strengthened.

I Norge er ikke surrogati tillatt, og myndighetene fraråder norske statsborgere å benytte seg av surrogati i utlandet. I denne artikkelen fokuserer vi på kommersiell gestational surrogati og stiller spørsmålet: Bør man tillate at norske statsborgere benytter seg av surrogati i India? De etiske problemstillingene rundt surrogati er mange og sammensatte og blir spesielt utfordrende når tjenesten tilbys i et land med store kulturelle og økonomiske forskjeller både internt og i forhold til Norge. Vi baserer analysen og drøftingen av dette (...) etisk utfordrende spørsmålet på Beauchamps og Childress sin veletablerte metodiske tilnærming innen biomedisinsk etikk. Vi anvender de fire allmennmoralske prinsipper: respekt for autonomi, velgjørenhet, ikke-skade og rettferdighet på sakskomplekset for å synliggjøre spenningene involvert i dette etiske dilemmaet. Med full bevissthet om at det ikke finnes noen lettvinte og omkostningsfrie løsninger på dilemmaer generelt og dette spesielt, konkluderer vi med at interessene til de berørte parter, og spesielt surrogatmødrenes, kan bli bedre ivaretatt om surrogati tillates under omfattende reguleringer. Dersom man velger å gjøre praksisen illegal, vil man også miste mulighetene til å påvirke prosessen og sikre rettighetene til de involverte partene.Nøkkelord: surrogati, Norge–India, utnyttelse, autonomi, regulering av prosessenEnglish summary: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India?Surrogacy is not permitted in Norway, and the government strongly advises against Norwegian citizens travelling abroad to have children through the use of the surrogacy industry. In this article, we focus on commercial gestational surrogacy and debate the question: Should Norwegian citizens be permitted to use surrogacy in India? The ethical concerns regarding surrogacy are complex and are especially challenging when the service is offered in a country with big cultural and economic differences both internal and in comparison to Norway. We base our analysis of this ethical, challenging question on Beauchamp’s and Childress’s well-established approach within biomedical ethics. We apply the four principles of respect for autonomy, beneficence, nonmaleficence and justice to shed light on the conflicts of interests in this ethical dilemma. With full awareness that there are no simple and correct solutions to dilemmas in general and on this issue, especially, our conclusion is that the interests of the involved parties, and especially those of the surrogate mothers, might be better attended to if surrogacy is allowed with extensive regulations. If this practice is made illegal, the opportunity to influence the process and secure the rights of the involved parties is lost. (shrink)

I denne artikkelen drøfter vi hvordan norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg gjennom årene. Allerede da genteknologi ble etablert som et eget forskningsfelt og utviklingsområde på 1980-tallet, viste den norske opinionen stor skepsis. Den norske lovgivningen tidlig på 1990-tallet utmerket seg også som den mest restriktive i Europa. Dette bildet endret seg ikke mye i løpet av 1990-tallet, mens opinionen i mange europeiske land i disse årene kom mer på linje med den norske. I hele denne perioden (...) var både forbrukeropinionen og lovgivningen i USA langt mer aksepterende enn i Europa, noe som ga seg utslag i en handelskonflikt som toppet seg med EU sitt moratorium for utsetting av genmodifiserte planter i 1999. I denne artikkelen stiller vi spørsmålet om norske forbrukeres holdninger til genmodifisert mat har endret seg de siste årene. Artikkelen viser at mellom 2002 og 2007 er det en voksende gruppe av forbrukere som ser ut til å akseptere genmodifiserte matvarer hvis det fører til en helse- eller miljøgevinst. Men til tross for dette så er nordmenn fremdeles skeptiske til genmodifisert mat. Det kan tolkes slik at genmodifisert mat ikke har ført til den nytten som ansees nødvendig for å ta den risikoen det innebærer å gjøre et betydelig skifte i matseddel. Matpatriotisme og en kulturell konservatisme når det gjelder skifte i matvaner bidrar også til å forklare den dominerende vente-og-se-holdningen. (shrink)

Artikkelen er en analyse av utvalgte norske dokumenter om bruk av moderne bioteknologi i matvareproduksjon. Hvordan behandles temaet risiko i dokumentene? Har risikoforståelsen endret seg, og hvilken betydning tillegges forbrukernes oppfatninger om risiko knyttet til genmodifisert mat, i forhold til ekspertenes oppfatninger? Disse spørsmålene diskuteres i lys av den historiske konteksten dokumentene er utformet innenfor. Analysen er basert på NOU-rapporter fra 1990 og 2000, om bruk av bioteknologi i matproduksjonen og tilhørende risiko. Deler av stortingsmeldinger, stortingsproposisjoner, odelstingsproposisjoner og to lekfolkskonferanser (...) blir også studert for å dokumentere hvordan, når og om eventuelle endringer har funnet sted. Artikkelen viser at forbrukernes opplevde risiko med tiden synes å få endret eller redusert betydning, og at forbrukere og eksperter synes å operere på stadig mer separate arenaer. Det vises videre til en individualiseringstendens, der forventinger til forbrukerne om å ta ansvar og gjøre informerte, rasjonelle valg, tydeliggjøres. Man kan dermed si at den individualiseringstendensen man ser på mange områder i dag, også kan gjenfinnes i utviklingen av regelverk innen matvaresystemet og i beskrivelsen av forbrukeren som aktiv og velgende, også når det gjelder mulig kommende genmodifisert mat. (shrink)

Despite the fact that Norway is considered to be one of the most gender equal countries in the world, the proportion of women in philosophy is still low. In this article, we reflect on women's presence in Norwegian philosophy, partly based on interviews with Norwegian women philosophers from different universities. -/- We discuss the low proportion of women among students and staff in the field, investigate whether gender perspectives and feminist philosophy are present in the study of philosophy today. We (...) also identify some characteristics of the Norwegian postwar philosophy, such as diversity and openness, power struggles and gender blindness. Our material also shows that measures to improve gender balance in philosophy, has met fierce resistance. We discuss how the features of Norwegian postwar philosophy, together with direct and indirect stereotypes on gender, rationality and natural properties, has contributed to the fact that women still are a minority in Norwegian philosophy. -/- We also argue that the study of feminist philosophy and the integration of gender perspective is necessary in order to achieve gender equality in the discipline, to pave way for a new development in Norwegian philosophy, and to ensure the quality of higher education. (shrink)